Forollhogna

Norge

Foto: Jan Egil Jægersborg

Oppdag Forollhogna – levende bygder, frodige seterdaler og snille fjell.

Oppdag Forollhogna

Forollhogna er et fjellområde på grensa mellom Østlandet og Trøndelag. I kjernen av dette ligger Forollhogna nasjonalpark. Frodige og tradisjonsrike seterdaler strekker seg inn i fjellplatået fra alle kanter. Nasjonalparken dekker et areal på 1000 km2, mens seterdalene som er vernet som landskapsvernområder utgjør rundt 500 km2. I fjellbygdene rundt Forollhogna finner du et av landets mest levende og aktive jordbruks- og setermiljø.

Kalkrik berggrunn har gitt gode betingelser for plante- og dyreliv, og for høsting av utmarks-ressursene. Gjennom generasjoner har området vært viktig for jakt, fangst og fiske. Lang tids bruk av området til setring, slått og beite har vært med på å skape særpregede og verdifulle kulturlandskap med stor artsrikdom, verdifulle bygningsmiljø og kulturminner som gjenspeiler den historiske bruken av området gjennom tusener av år.

I dette området finner du et betydelig nettverk av seterveger godt egnet for sykling. Gamle stier og dyretråkk fører deg rett fra bygda og setra og opp på fjellet. Her kan du nyte roen og stillheten i naturen. De mange fjellvannene er kjent for stor og fin fisk av beste kvalitet. Jakt på villrein, elg og rype er attraktivt, både for lokalbefolkning og besøkende. Lokal mat og formidling av historie, jordbruk og seterliv, er viktig for de som bor i bygdene rundt fjellet.

Fjellbygdene Kvikne, Vingelen, Dalsbygda, Budalen og Hessdalen er gode utgangs-punkt for turer og opplevelser i Forollhogna-området både sommer- og vinterstid. Overnatting finner du på garder, i seterhus, hytter og buer. Det er heller ikke langt til den gamle gruvebyen Røros.

Hvorfor dra til Forollhogna?

  • Lett tilgjengelige fjellområder for store og små året rundt
  • Oppleve stillhet og ro
  • Nærkontakt med beitedyr i seterdalene og på fjellet
  • Levende og aktive bygdemiljøer
  • Mange muligheter for vandring og sykling langs stier og seterveger
  • Gode fiske- og jaktmuligheter
  • Kulturopplevelser med gode fortellinger og lokal mat
  • Stabil vinter med et betydelig skiløypenett i tilknytning til bygdene rundt fjellet

Laster du ned appen Outtt kan du lagre alle favorittopplevelsene dine i Forollhogna med turkart, bilder og beskrivelser klart for offline bruk.

På tur til Synnerhogna. Foto: Jan Egil Jægersborg

Sykkeltur i Vangrøftdalen. Foto: Jan Egil Jægersborg

Hvordan komme seg til Forollhogna-området

Forollhogna-området ligger ikke langt fra Røros. I vest avgrenses området av E6 (Ulsberg – Berkåk – Støren), i nord og øst av fylkesveg 30 mellom Støren og Tynset, og i sør av riksveg 3 over Kvikne mellom Tynset og Ulsberg.

Bil
Kommer du med bil er det ikke lange avstikkeren fra fylkesvei 30 mellom Tynset-Røros til Vingelen og Dalsbygda (ca. 5 km fra hovedveg). Like nord for Ålen sentrum finner du avkjøring til Hessdalen, kjent som “ufo-bygda”. Vollan Gård med Kvikne nasjonalparksenter ligger like ved riksveg 3 over Kvikne. Budalen har tilførsel fra fylksvei 30 mellom Røros og Støren, og fra Soknedal (E6 i vest).

Avstand Trondheim - Røros: 175 km
Avstand Oslo - Røros: 380 km

Kommer du fra nord, kan det passe med en stopp på Gaula natursenter like ved E6 på Støren, før du tar turen videre til bygdene rundt Forollhogna.

Tog og buss
Rørosbanen gir tilgang til bygdene rundt Forollhogna fra sør, øst og nord. Stasjonene Tynset, Tolga, Os og Røros er naturlige utgangspunkt for turer i fjellbygdene Vingelen og Dalsbygda vest for Glomma. Ålen stasjon, mellom Røros og Støren, er nærmest innfallsporten Hessdalen, mens Kotsøy og Rognes gir kortest adkomst til Budalen. Alle disse stasjonene på Rørosbanen er gode utgangspunkt for en syklist som vil oppleve bygdene, fjella og seterdalene i Forollhogna-området.

Dovrebanen gir tilgang til Forollhogna-området fra vest og nord med stopp på Berkåk og Støren.

Er Kvikne ditt utgangspunkt for tur, går det buss mellom Tynset og Ulsberg, og videre til Berkåk, Støren og Trondheim.

Fra tog og buss kan du ta taxi til bygdene i Forollhognaområdet.

Fly
Avstand fra Røros lufthavn til
Vingelen: 45 km
Dalsbygda: 23 km
Hessdalen: 47 km

Fiske i Budalen. Foto: Jan Egil Jægersborg

Når er det best å besøke Forollhogna

Vinter
I fjellbygdene rundt Forollhogna kommer vinteren ofte i november, og snøen legger seg tidlig. I desember og januar er lyset flott med ulike blåtoner på himmelen. I denne perioden er det ofte kaldt - noen ganger ned mot -30 C. For mange starter skisesongen i jula selv om det i noen områder er preparerte skiløyper allerede i november.

Når snøen legger seg er de fleste setervegene innover seterdalene ubrøyta og stengt for biltrafikk. Skituren og de preparerte løypene starter derfor nær bebyggelsen i bygda. Terrenget er lettgått med relativt små høydeforskjeller som gjør at fjellene er lett tilgjengelige fra bygdene. Vinteren er stabil.

Februar, mars og april er flotte måneder for skiturer i fjellet.

Vår
I fjellbygdene og seterdalene rundt Forollhogna er våren kort. Mai og juni kan ha svært skiftende vær. Det varierer fra varme dager med sol og snøsmelting, til kalde dager med snøbyger og kald nordavind. Når det først blir varmt skjer alt brått og fort. Det kan skje midt i mai eller først på juni.

Det mange forbinder med vår i dette området er snøsmelting i bygd og fjell, vann som renner, og rypa som kakler på barrabbene i fjellet. Dette er ei fin tid til å undre seg over nytt liv i naturen. Kanskje ser du elgen på vårbeite en sen kveldstime, eller hører orrhanen spille på setervollen.

Setervegene er oftest stengt for motorisert ferdsel i hele mai, og ofte et godt stykke ut i juni. Når seterveiene begynner å bli bare kan det være fint å sykle eller vandre innover dalene før veiene åpnes for biltrafikk. Da er det rolig og stille i seterdalene, og et aktivt fugle- og dyreliv. Når våren kommer og jordene og fjellbjørka grønnes – er det vakkert i bygdene rundt Forollhogna. Spretne lam på vårbeite er et hyggelig syn.

Straks vegene er tørre nok åpnes de normalt for biltrafikk.

Sommer
I fjellbygdene rundt Forollhogna er det aktiv jordbruksdrift og setring med et stort antall storfe og sau på beite i juli og august. I denne perioden er det mange aktiviteter og kulturarrangement rundt i bygdene.

Sau og storfe slippes ut på innmarksbeite ved gardene tidig i juni og flyttes videre til setra i siste halvdel av juni. Mange flytter hjem fra setra rundt skolestart, men noen er på setra ut august måned.

Om sommeren er det mange muligheter for fiske i elver og fjellvatn.

Tilbud om overnatting finnes på garder, gjestegiveri, i hytter, buer og setre. I randsona rundt fjellet og langs hovedvassdragene finnes det flere campingplasser.

I juni kan været skifte mye mellom kalde og varme dager. Skikkelig sommer blir det ofte ikke før i slutten av juni.

Oftest skjer åpning av vegene en gang i perioden 1.juni – 15.juni.

Høst
Høsten i Forollhogna forbindes med jakt. Villreinjakta starter 20.august, rypejakta i midten av september. På klare dager med sol, blir det gjerne kaldt om natta, og med den første frostnatta kommer også de sterke høstfargene i fjellet. Dette er kanskje den fineste tida i fjellet. Mange setre leies ut til overnatting i tilknytning til jakta om høsten.

Høsten er også ei tid for flotte vandreturer i fjellet og for sykling i seterdalene. Et opphold på gard eller ei seter ei langhelg kan absolutt anbefales. I seterdalene er det sopp (bl.a. kantarell) og på turen til fjells kan du plukke blåbær. Kanskje finner du molte?

Kultursti i Vingelen. Foto: Jan Egil Jægersborg

Vingelen

Fjellbygda og nasjonalparklandsbyen Vingelen ligger åpent og solrikt til på ca. 720 moh. Her bor det rundt 500 innbyggere. Bygda er kjent for sitt vakre kulturlandskap med brunsvidde tømmerbygninger og velholdte gårdstun. Her finner du et av de best bevarte bygningsmiljøer i Norge med et stort antall tømmerhus med torv på taket. Jordbruk og seterdrift har lange tradisjoner.

Vingelen er en av innfallsportene til Forollhogna nasjonalpark, og til to store landskapsvern-områder i randsona til nasjonalparken, Londalen–Ørvilldalen og Magnilldalen–Busjødalen.

Sentralt i bygda ligger Bunåva kafè og Forollhogna informasjonssenter, samt Vingelen kirke og skolemuseum. På begge steder kan du lære om naturen og kulturhistorien i området. Her tilbys både kaffe, mat, aktiviteter, guidede turer og opplevelser. For lokale kulturarrangementer, er Olsok rette tidspunktet, se olsokitolga.no.

Mange fine turer starter i tilknytning til gardsbebyggelsen i bygda. Turene til fjella Kletten og Nonsvola byr på storslagen utsikt over Vingelsbygda. Her finnes også spor etter gruvedrift. En tur til Gruvvola er å anbefale om du er nysgjerrig på hva steinhaugene fra gruva inneholder. Kanskje finner du en skatt?

Kulturstien som starter i sentrum av Vingelen, er en naturskjønn vandring gjennom kulturlandskapet med flotte gårder og den staselige hvitmalte kirka. Om sommeren er det flotte muligheter for sykling gjennom bygda, eller på de mange seterveiene som omkranser den. Turer i vingelsfjella er populære, enten på egenhånd eller med guide. Høsten er jakttid. I Forollhogna-området er det mulig å være med på reinsjakt og rypejakt.

Er det ørreten i fjellvanna du er på jakt etter, er det flere lettgåtte turer gjennom fjellbjørkeskogen til snaufjellet. Fine turer egnet for barnefamilier.

Forollhogna informasjonssenter og Bunåva kafé. Foto: Jan Egil Jægersborg

Fugletårnet ved Nylandstjønna er kjent som en rik fuglelokalitet, bl.a. som oppmarsjområde for sjeldne fjellender som venter på isfrie fjellvann.

Garden Vingelsgaard med Vingelsgaard gjestegiveri ligger i den gamle grenda ”Vinnilsgar’n”, som er den eldste bebyggelsen i Vingelen. Her tilbys overnatting med lokal mat og historiefortelling som en viktig del av opplevelsen. Ønsker du å tilberede maten selv, er Tollefsa gjestegård en opplevelse beliggende i et av bygdas mest særpregede bygningsmiljøer med gamle tømmerhus.

Vingelen ligger i Tolga kommune ca. 45 km sør for Røros. Kommer du med jernbanen er det 9 km fra Tolga stasjon til Vingelen på grusveg.

Anbefalte turer

Nonsvola

Vandring 5.8 km · 2.5 – 4 t

Kletten

Vandring 3.5 km · 2 – 3 t

Kultursti i Vingelen

Vandring 3 km · 1 – 1.5 t

Dalsbygda

Dalsbygda er ei åpen jordbruksbygd med vidt utsyn innover fjellene i Forollhogna. Attraktiv rypejakt og godt fluefiske har satt Dalsbygda på kartet. Forollhogna nasjonalpark og landskapsvernområdene Vangrøftdalen og Kjurrudalen ligger tett på bygda.

Dalsbygda ligger i Os kommune 20 km sør for Røros. Avstanden dit er kort, og historien til bygdene nord i Østerdalen og Røros er godt innflettet i hverandre med det omfang gruvedrifta etter hvert fikk. Det er mange spor av gruvevirksomhet i Dalsbygda og en tur til Gruvåsen og Fredriks IV's gruve kan anbefales. Gruvåsen er ikke langt fra sentrum og gir storveis utsyn over Dalsbygda og seterdalene.

I Vangrøftdalen og Kjurrudalen har garder fra både Os og Dalsbygda setre. Ingen andre verneområder i Norge har tilsvarende landbruksaktivitet med setring og slått, og beitende storfe og sau. Fra naturens side er området svært rikt, både når det gjelder jordsmonn, planteliv og dyreliv. Dette er grunnlaget for de gode jakt- og fiskemulighetene, hvor rypejakt og fluefiske i elva Vangrøfta er særlig attraktivt. Sammenhengende jordbruk gjennom hundrer av år har skapt et unikt kulturlandskap. Seterdalenes kvaliteter har derfor også gitt de status som utvalgte kulturlandskap.

Ta turen inn Vangrøftdalen med et besøk til den freda setra Utistuvollen for en smak av tradisjonell seterkost i friluft og for å få innblikk i historien til seterdalen. Det er en fin sykkeltur fra bommen ved Løvli og inn til Utistuvollen. En annen anbefalt sykkeltur går fra Dalsbygda til nabobygda Vingelen. Det er en stille reise på grusvei gjennom flott seterlandskap mellom to vakre bygder (20 km). Det er et utall andre muligheter for vandring og sykling i og nært bygda. Turen til Synnerhogna er en av disse.

Seterliv i Dalsbygda. Foto: Jan Egil Jægersborg

I Meierigarden i sentrum av Dalsbygda, finner du Kølbua kafè og krambua til Daltinn. I samme bygget er det døgnåpen dusj, vaskemaskin og tørketrommel og utleieleilighet. På andre sida av vegen ligger matbutikk og innkjøpslag med rikholdig utvalg av varer (også fiskeutstyr). Det også overnattingsmuligheter på garder, setre og hytter i området.

Fjellfolge.no arrangerer natur- og kulturvandringer i setertraktene i Dalsbygda på forespørsel, og kan hjelpe deg med et sted å overnatte.

Anbefalte turer

Vangrøftdalen

Sykling 16.5 km · 1.5 – 5 t

Gruvåsen

Vandring 1 km · 1 – 2 t

Synnerhogna

Vandring 8.3 km · 1.5 – 3.5 t

Budal

Budalen er en sidedal til Gauldalen i Sør-Trøndelag. Navnet kommer av elva Bua som har sitt utspring i hjertet av Forollhogna nasjonalpark. Budalen ligger i Midtre Gauldal kommune.

Enodd er «sentrum» i Budalen med rundt 500 innbyggere. Her er butikk, kafè, pub og turistinformasjon. Det er salg av lokalt håndverk.

Enodd er et naturlig sted å stoppe på vei til opplevelser lenger sør i Budalen og de vakre seterdalene Endalen og Synnerdalen. Seterdalenes spesielle kvaliteter har gitt de status som landskapsvernområder og utvalgte kulturlandskap.

Kontinuerlig setring siden 1600-tallet har formet landskapet og resultert i et hundretalls setervoller i dalsidene opp mot fjellet. Sammen med et stort antall storfe og sau som beiter her, gir det setergrender med mye liv. Dyr på beite er avgjørende for å ta vare på verdiene i landskapet. Tradisjonell seterkost er vanlig sommermeny i Budalen. På flere setre kan du kjøpe rømme, skjørost, gøbb, møssmør og brunost.

Best inntrykk av seterdalene får du om du parkerer bilen ved Enodd eller ved starten på seterdalene, og tar sykkelen fatt. En sykkeltur oppover Endalen til Blåola er en opplevelse. Da får du tid til å ta inn over deg det vakre kulturlandskapet, og du vil lettere høre og se dyra som er ute på beite. Overalt er det kort vei til fjells om du plutselig finner ut at du vil opp i høyden. Budal fjellstyres nye bu Enabu, ligger sentralt til for overnatting. Ønsker du å oppleve ei aktiv seter, kan du på Hiåvollan være med på kveldsstellet og overnatte.

Hiåvollan i Budalen. Foto: Jan Egil Jægersborg

I starten på Synnerdalen ligger Storbekkøya museumsseter og Storbekklia kultursti med opplevelser for både store og små. En stopp her er en fin start før du reiser lenger opp i Synnerdalen og Forollhogna for en fjelltur.

Fra begge dalførene er det kort vei til fjellvanna om du ønsker å prøve om ørreten biter. Et tips her er Fisktjønna. Foretrekker du laksen, går den i elva Bua helt opp til Storbudalen.

Terrenget i og rundt Budalen og Endalen er lettgått og byr på et mangfold av muligheter for friluftsliv og naturopplevelser i form av fotturer, sykkelturer, jakt- og fisketurer.

Anbefalte turer

Blåola i Endalen

Sykling 20.2 km · 6 – 7 t

Fisktjønna

Fiske 4 km · 1 – 1.5 t

Kvikne

Bygda Kvikne ligger på vannskillet mellom Østerdalen og Trøndelag, og er ei typisk fjellbygd med jordbruk som hovednæringsveg. Sauehold, storfeavl og melkeproduksjon er de viktigste, men de senere år har også dyrking av mandelpotet tatt seg opp.

Kvikne har store arealer for friluftsinteresserte med mer enn 70 fiskevann tilgjengelig på ett og samme fiskekort. I øst ligger Forollhogna nasjonalpark. I vest Knutshø-området som er en del av verneområdene på Dovrefjell. Fjellområdene er lett tilgjengelige, familivennlige, og med muligheter for spennende opplevelser både sommer og vinter. Turen til Ruv er en av disse.

Gruvehistorien til Kvikne kobberverk er Norgeshistorie. Gruva ble grunnlagt i 1630 og var i mange år Norges største gruve som ble drevet av de kongelige i Danmark. Det sier mye om verdien av gruvedrifta på den tiden.

I det daglige var det driveren av Vollan gård som administrerte gruva, og første driver var Lorentz Lossius, som senere dro til Røros for å administrere gruvene da de ble opprettet der. Vollan ble bygd opp til en storgård og har en spennende historie. På det meste hadde Vollan gård over 150 fe og 25-26 bygninger, deriblant det særegne gårdskapellet. I dag er Vollan gård museum og besøkssenter for Forollhogna nasjonalpark og Knutshø landskapsvernområde.

I forbindelse med driften av en så stor gruve som på Kvikne, ble kirka for liten og i 1654 ble det satt opp en ny kirke på samme sted. Den har en av landets fineste altertavler og har rik innvendig dekor. På prestegården tilknyttet kirka, ble forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson født i 1832.

På toppen av Ruv. Foto: Jan Egil Jægersborg

Men gruvedrift var det på Kvikne flere tusen år før kobberverkets tid. Da var det kleberstein som var råvaren. Den ble hulet ut til kokekar og beholdere og var en verdifull ressurs for folk i århundrene før Kristi fødsel.

Første helga i august blir det folksomt i bygda. Da arrangeres Norsk Ørretfiskefestival og Vollandagene på Vollan gård. I Kvikne sentrum er det matbutikk og bensinstasjon.

Gjennom bygda går Riksveg 3, en av hovedferdselsårene mellom Oslo og Trondheim. Det er 120 km til Trondheim og 400 km til Oslo.

Anbefalte turer

Kaltberget

Vandring 2 km · 1 – 2 t

Ruv

Vandring 1.7 km · 1 – 1.5 t

Kart

Enkel   Middels   Krevende   Ekspert