Kvernhusa på Vennis Kulturminner

  • Foto: Thor Østbye

  • Foto: Thor Østbye

  • Foto: Dag Nordsveen

  • Foto: Dag Nordsveen

Viktig informasjon

  • Destination Valdres
  • Season januar–desember

Legg i favoritter

Om Kvernhusa på Vennis

Kvernhusa på Vennis i Leineåne er et sjeldent fint anlegg som viser hvordan ei grend organiserte seg og samarbeidet om utnyttelsen av naturressursene, i dette tilfellet elva til å drive kverner for maling av korn. Hver gård hadde sin – totalt var det 13 kvernhus. De fleste ble tatt av storflommen i 1860, hvor mange gårder på en ettermiddag ble sopt på fjorden av 8 jordskred som løsna oppe i fjellet

5 kverner er restaurert og ligger fint til i det særpregede kulturlandskapet i dag.
Vannet er demt opp ovenfor kvernhusa, og ble sluppet ned i renner når kverna skulle brukes. Dette var mest vanlig om våren da det var størst vannføring. Et av kvernhusene, Sparstadkvena, er restaurert slik at den kan brukes. På nordsida (vestsida?) av Leineåne, rett ved demningen, ligger en kverntuft med en stor kvernstein. I berget ovenfor er det hugget inn renne som skulle lede vannet ned til kverna. Denne kverna var større enn de andre, og her malte Sørre Leine kornet for andre som eneste i Vang i 1723.
Jettegryter
Plassen er idyllisk. Det er godt å tusle elvelangs og inn til fossen. Undersøke jettegrytene. Sjekke om det forsatt ligger stein i de. Det er jo vannets kraft til å få steiner i grytene til å bevege seg i sirkel som gir slitasje og lager grytene. En prosess som har foregått i tusner av år og som fortsatt pågår. Et menneskeliv blir kort i geologisk betraktning. Inntrykkene er det fint å la sige innpå seg mens matpakka nytes på et sva ved bredden i solsteika.

Steinbrua
Gamlebrua er et eksemplarisk murearbeid gjennomført av ”Gamle Nordlanden” og flere med han på 1930-tallet. Går du ut på brua, ser du rett ned i flere jettegryter.

Adkomst: Kjør E16 til Hemsing bru i Vang i Valdres og ta fv 293 på nordsiden av Vangsmjøsa til Vennis. Gode parkeringsforhold, infoskilt og toalett.

Kvernene var i bruk helt fram til begynnelsen av 1900-tallet. Mot slutten av 1800-tallet ble det bygget større, konsesjonspliktige møller, som kunne male kornet i flere kvaliteter. Det viste seg imidlertid vanskelig å få bøndene til å frakte kornet til de større anleggene, ettersom dette tok tid og kostet penger. Ikke før etter at korntrygdloven ble innført i 1929, begynte bøndene å gjøre bruk av de nye møllene i større grad. Korntrygdloven virket slik at den ga et tilskudd til dem som benyttet de nye møllene.

Leinesanden
Like ved ligger Leinesanden der en mener Olav den Hellige kristna vangsgjeldingene.
På fine sommerdager kan Leinesanden måle seg med "sydens badestrender" sier bygdefolk.

Legg i favoritter

Del Tweet

Åpne opplevelsen i appen

Kvernhusa på Vennis kart