Ulnes kirke Kulturminner

  • Foto: Dag Nordsveen

  • Foto: Dag Nordsveen

  • Foto: Dag Nordsveen

Viktig informasjon

  • Destination Valdres
  • Season januar–desember

Legg i favoritter

Om Ulnes kirke

Ulnes kirke i Nord-Aurdal har en usedvanlig flott beliggenhet, selv for et land som Norge.
Kirken har en blanding av romanske og gotiske stiltrekk og har tradisjonelt vært ansett for å stamme fra rundt 1250. Ulnes er en langkirke i stein med kistemur med bruddstein, kvadersteiner i hjørner og portaler. I middelalderen var kirken uten tårn.

Kirken forfalt. Litt før 1720 ble den tatt ut av vanlig bruk, og i en berømt skildring fra en reise i 1733-34 beskrev biskop Peder Hersleb kirken «som en stenhob». Prosten ville i 1734 vrake den, men allmuen protesterte. Ulneskirken ble satt i stand like etterpå. I den forbindelse ble skipet gjort noe bredere. Kirken ble ombygget i 1891-94, og fikk da våpenhus i vestenden og et sakristi i øst.

Adkomst: Kirken ligger på en høyde over Strondafjorden, like ved der Ulnes bru krysser fjorden, ca 8 km vest for Fagernes. Riksveien går rett forbi.

Altertavla fra 1850 er spesiell. Øverst har den en rundgang der de tre hellige kongene med snortrekk kan dreie rundt Maria og barnet. Dette er den eneste altertavla i Norge med slik rundgang laga etter mønster av tyske klokkespill med vandrende figurer. Historien er slik: To brødre fra Ulnes ville dra til Amerika i 1840-åra. Den ene var treskjærer, den andre maler. Skipet gjekk under i en storm i Nordsjøen, og de ba til Gud om at dersom de overlevde, ville de dra hjem og gi kirka si en fin gave. Livbåten ble skylla i land i Holland, og de drog til Tyskland der de gikk i lære hos en håndverksmester i tre år mens de studerte altertavler. Så drog de hjem og laga altertavla som i dag står i Ulnes kirke. Senere satte de på ny kursen mot Amerika og kom nå vel fram. Det var Anders og Halvor Pedersen Rye.

Innerveggene i skipet og koret ble dekorert med malerier på slutten av 1700-tallet, antageligvis av Ola Hermundsson Berge. I en monter i våpenhuset finner vi en kvinnefigur fra overgangen mellom 1200- og 1300-tallet. Den omtales gjerne som Mariafiguren. I koret står et døpefontlokk fra middelalderen (som antagelig har tilhørt en klebersteinsfot som er borte)

Det er to døpefonter i kirken hvor dåpsengler bærer kummen. Den eldste (1793) står i skipets nordøstre hjørne og er i tre. Den andre er i gips fra 1866 og er laget og gitt av billedhuggeren Ole Fladager, Norges mest kjente billedhogger på 1800-tallet. Han var fra Ulnes og døde i Roma. Døpefonten står ved siden av prekestolen til venstre under korbuen.

Legg i favoritter

Del Tweet

Åpne opplevelsen i appen

Ulnes kirke kart