Gåetiesijjie ved Finnkoihaugan Kulturminner

Samisk spor i Forollhogna

  • Illustrasjonsfoto av gamme i nedfall fra boplassen Preannehke i Sverige. Torva siger nedover slik at det til slutt bare er vollene som blir synlig.

    Illustrasjonsfoto av gamme i nedfall fra boplassen Preannehke i Sverige. Torva siger nedover slik at det til slutt bare er vollene som blir synlig. Foto: Thomas Ole Andersen

  • Gammetuft 2 før rydding

    Gammetuft 2 før rydding Foto: Amund H. Steinbakken

  • Inndeling av gamme. Referanse: Holm Bull Ella, Jacobsen Anna, "Guktie derhvie - gåetiem tseegkedh", Saemien ööhprhtimmieraerie, Davvi Girji 1994

    Inndeling av gamme. Referanse: Holm Bull Ella, Jacobsen Anna, "Guktie derhvie - gåetiem tseegkedh", Saemien ööhprhtimmieraerie, Davvi Girji 1994

  • Gammetuft 2 etter rydding

    Gammetuft 2 etter rydding Foto: Thomas Ole Andersen

  • Ved rydding ble det oppdaget rester etter bål. Uforstand og uvitenhet kan føre til inngrep som ikke er ønskelig i kulturminnene.

    Ved rydding ble det oppdaget rester etter bål. Uforstand og uvitenhet kan føre til inngrep som ikke er ønskelig i kulturminnene. Foto: Thomas Ole Andersen

Viktig informasjon

Om Gåetiesijjie ved Finnkoihaugan

Gammetuft 2 ved Finnkoihaugan

Turbeskrivelse

På toppen av en gresskledd morenerygg finnes det en typisk samisk gammetuft. Omkranset av bjørk, bjørkeris og einer er den lite synlig i terrenget. Ildstedet i tuften er ikke veldig definert, men ved undersøkelser ble det påvist rester av kull. Gamma har et forholdsvis synlig inngangsparti, som antas at har vært i den sørlige delen av gamma, med utsikt over elva Forda.

Like nordøst for tuften er det tydelig vegetasjonsendring, som det ofte blir på boplasser. Dette kan det ha vært en gammel avfallsplass i tilknytning til gammen.

Faktaopplysninger

Natur og kulturarv

Samiske boliger som forskjellige telt og gammekonstruksjoner kan samles under betegnelsen gåetie. Felles for alle boligtypene er at de er fleksible og at de kan bygges med lokale materialer som never, stein, torv og trevirke. De ulike samiske boligene har blitt tilpasset forskjellige områder, miljø og værforhold. Samiske boligers konstruksjon går gjerne i ett med naturen.

Det første mange tenker på når det er snakk om samisk kultur er gjerne gammen. Dette er den tradisjonelle, stasjonære samiske boligtypen. En gamme kan være bygd som stavgamme eller som buesperregamme. Forskjellen ligger i hvordan gammens grunnskjelett er bygd opp.

En sørsamisk gamme kan tradisjonelt bestå av materialer som trevirke, stein, torv og never. Tradisjonene kan imidlertid variere fra sted til sted og etter material- og ressurstilgang. Rester etter gammer vises som runde, rektangulære eller ovale voller på bakken. En gammetuft er som oftest 4-8 meter i diameter.

En gamme kunne huse både dyr og mennesker, og det finnes eksempler på slike dobbeltgammer hvor fjøs og bolig var i en og samme gamme. Tradisjonen med dobbeltgammer var imidlertid vanligere i nordsamiske områder. De fleste gammer ble bygd på forhøyninger i terrenget, slik at det ble naturlig drenering.

Når man ser gammetufter i terrenget, vil den ytre markeringen vises som en sirkulær eller oval struktur. Denne strukturen kan vises enten med en voll, eller som en forhøyning/nedsenkning i terrenget. Nedfalt torv og never gjør at man kan se disse vollene lenge etter at en gamme er rast sammen.

I midten av tufta finner man gjerne spor etter ildsted, omgitt av steiner. Tilveksten av vegetasjon grundt steinen gjør at den kan "forsvinne" ned i bakken og dermed være vanskelig å oppdage. I området bak ildstedet finner man en flat stein hvor matlagingen gikk til, en såkalt båassjoe-stein. Dette ble regnet som et hellig område. I bakkant av denne steinen kunne det være en lufteluke eller en dør.

Ildstedet i gammetufter er veldig særegent og det som ofte avgjør om det dreier seg om norske eller samiske tufter. Ildsteder i samiske gammer er plassert i sentrum av gulvplanet og rektangulære/ovale i formen, ofte med en størrelse på 1,-1,8 x 0,5-1 meter. Båassjoe-området var nesten uten unntak lagt mot nord, mens døra var lokalisert mot sør eller sør/øst. Dette ble gjort med tanke på den værharde nordavinden, samt for å få inn mest mulig sollys.

Kart

Get this adventure in the Outtt app

Available for iOS and Android

  • Download topographic maps for offline use
  • Follow your position on the map as you move along the marked trails
  • Find over 1,000 adventures with trail descriptions, practical information, and high-resolution photos

Last ned Outtt