Fjellroa rundt, Vingelen Vandring

Rundtur i et gammelt slåtte- og beitelandskap

  • Jordvollen i Svartåsen

    Jordvollen i Svartåsen Foto: Hege Hovd

  • Vandrerer på vårtur Fjellroa rundt

    Vandrerer på vårtur Fjellroa rundt Foto: Hege Hovd

  • Kafferast ved løa på Fjellrovollen

    Kafferast ved løa på Fjellrovollen Foto: Hege Hovd

  • Utsikt over Fjellrofloen

    Utsikt over Fjellrofloen Foto: Jakob Trøan

  • Kloppet sti. Deler av stien kan i perioder være fuktig.

    Kloppet sti. Deler av stien kan i perioder være fuktig. Foto: Hege Hovd

Viktig informasjon

  • Destinasjon: Forollhogna
  • Sesong: juni–september
  • Vanskelighetsgrad: Middels
  • Lengde: 7.1 kilometer (tur/retur)
  • Stigning: 230 meter
  • Varighet: 2.5–4 timer

Open this adventure in the app to save it offline.

Om Fjellroa rundt, Vingelen

Vandring langs den gamle Gjersjøvegen til idylliske Fjellroa nord for setergrenda Svartåsen i Vingelen. Foreslått tur er en rundtur i gammelt slåtte- og beitelandskap. Alternativt kan turen gå tur-retur Fjellroa - samme veg fram og tilbake.


Veibeskrivelse

Fra Vingelen sentrum, følg Fv. 732 (Nordate) mot nordvest. Bomvei, veiavgift kan betales med kontanter eller sms. Fortsett videre Nordate, og følg deretter Gjeldalsveien innover Gjeldalen. Ta til høyre langs Londalsveien og følg den videre innover. Hold til høyre ved T-krysset i Svartåsen, og ta deretter første avkjørsel til venstre (Øvre Svartåsen). Følg denne veien til parkering ved Øvre Tollevsvollen der stien starter.

Turbeskrivelse

Turen starter fra Øvre Tollefsvollen i Svartåsen og går nordover mot Fjellroa på østsida av Fjellrofloen. Området er frodigere jo lenger inn mot Fjellrovollen du kommer. Her går du gjennom områder med rikmyr og frodig engbjørkeskog. På turen passerer du forbi Jordvollen. Her har Vingelen skole istandsatt bu og løe og bruker området aktivt i undervisningen (ryddearbeid, aktiviteter, natursti, overnatting). På turen mot Fjellroa går du gjennom flere gamle slåtteenger, passerer elggraver og gamle bu- og løetufter.

Etter 3,2 km kommer du til Fjellrovollen. På tur fremover herfra mot Persvollen (på vestsida av Fjellrofloen) passerer vi noen veldig rike slåttenger (Persenget og Bladenget). Etterhvert skimter vi Båtjønna på høyre side.

Vi kommer videre over Båtjønnhauan som er litt tørrere og karrigere. Etter noen hundre meter kommer vi til et fint utkikkspunkt der vi ser over Fjellrofloen mot Fjellroa, Svartåsfjellet og Stenskardhøa. Her kan det være gode muligheter for å se villrein i kikkert.

Herfra følger du kraftig sti frem til setervegen. Der stien kommer inn på setervegen heter det Gråtarkjerren. Ta til venstre inn på setervegen og følg vegen framover forbi Persvollen til Storhaugvollen. Ta til venstre over demningen ved Storbekktjønna og tilbake mot startpunktet.

Ved demningen må du krysse Storbekken. Her kan det i visse perioder være behov for støvler.

Faktaopplysninger

Fjellrovollen er et fint sted for rast. Denne vollen var i drift fra 1897-1910, men området har vært brukt til slått lenge før det.

Dersom du fortsetter videre nordover forbi Fjellrovollen kommer du ganske fort opp i fjellet i Stenskarddalen. Vegen går videre til Langvika i Gjersjøen, og er den gamle Gjersjøvegen.

Natur- og kulturarv

Selve Fjellro-området var et aktivt slåtteområde, Fjellrovollen tilhørte garden Ousta, som er en av del eldste gardene i Vingelen. Det var gardene i Vingelsgarden som hadde de fleste slåttene i dette området, men også Åshaugen i Vingelsåsen og Sagbakken på Tolga.

Det var gardene under Vingelsgarden som opprinnelig hadde setre i Svartåsen. Det var ikke lov å flytte på setra og slippe ku i utmarka før slåtten var ferdig. Svartåsen er også i dag ei aktiv setergrend med flere setre i drift med melkeproduksjon og dyra på utmarksbeite. For å ta vare på beitekvaliteter og artsmangfold i engbjørkeskogen er det helt nødvendig med dyr på utmarksbeite.

Samen John Thomassen hadde koie lengst inne i Fjellroa. Han måtte flytte fra området etter å ha tapt rettsak mot Vingelsbøndene. Dette som følge av skade på måssåtak og høystabber som sto i området.

Historien om samene i Forollhgna er uløselig knyttet til tradisjonen for utnyttelse av reinsdyret. Denne tradisjonen går antagelig flere tusen år tilbake i tid. Da tamreindrift ble forbudt i 1901 forlot samene Forollhogna-området, men verdifulle spor etter samisk virksomhet fra tiden før forbudet er flere steder i Forollhogna-området fortsatt synlig i landskapet.

Kart

Lagre og del

Se flere populære opplevelser

Koversjøen, Vingelen
Forollhogna

Vandring 2.7 km · 1.5 – 2.5 t

Hølrabben, Vingelen
Forollhogna

Vandring 3.3 km · 2 – 3 t

Get this adventure in the Outtt app

Available for iOS and Android

  • Download topographic maps for offline use
  • Follow your position on the map as you move along the marked trails
  • Find over 1,000 adventures with trail descriptions, practical information, and high-resolution photos

Last ned Outtt