Den Bergenske kongeveg gjennom Lunner kommune

Hadeland

Vandring 5 - 6 t 31 km

Legg i Favoritter

Start og mål: Vekta på Stryken / Gran grense
Lengde: Rundt 24 km
Middels

Dette er en tur som kan deles opp i flere småturer. I beskrivelsen her er turen delt opp i fire etapper.

1. Vekta på Stryken – Harestua.
Avstand: 6,1 km – til fots eller på sykkel.
Parkering: I nærheten av vekta eller ved idrettsplassen på Harestua.
Tog til Stryken stasjon. Her står en informasjonstavle.

Ved vekta på Stryken er det en godt bevart strekning på ca. 300 meter som ligger mellom elva og rv 4. Her ser vi tydelig opplagt steinmur samt stikkrenne lagt opp av stein. Store trær markerer vestsiden av veien.
Videre er det to korte strekk før jernbaneundergangen på fv16. Ved Stryken gård gikk vegen over jordet på vestsiden av fv og rett over tunet på gården.
Kongevegen følger stort sett fv 16, men alle de bevarte vegstubbene er merket. Krakk står på odden sør for Monserudvika. Nydelig utsikt utover Harestuvannet

2. Harestua – Grua sør.
Avstand: 5,2 km.
Parkering: Ved idrettsplassen på Harestua eller på REMA, Grua.
Tog til Harestua stasjon. Informasjonstavle ved Skolevegen.

Strekningen over Harestua var noe helt annet på tiden da Kongevegen ble benyttet. Det var liten eller nesten ingen bosetting og det var ikke alle farende som hadde ærlig hensikter. Harestuen Skyssgård er nevnt i 1685 og lå så øde til at de som drev den fikk ødemarkstillegg.

Fra Skolevegen på Harestua går veien i lett terreng gjennom idylliske Haneknemoen hvor det er mulighet for en rast. Videre til venstre på Viubråtavegen og så langs Hadelandsvegen mot Grua. Vegen gikk tidligere over Hanekne, men her er den stengt og pløyd opp. En kort strekning mellom Ringstad og Fjellstad er godt bevart og ligger mellom elva og Hadelandsvegen. Skiltet med piktogram. Rett etter brua for RV4 over Hadelandsvegen går Kongevegen til høyre øst for Grua Auto.

3. Grua sør – Haakenstad.
Avstand: 8,6 km
Parkering: REMA eller på privat grunn ved Haakenstad.
Tog til Grua stasjon. Her står det informasjonstavle.

Første strekket passerer over tunet på Gruaødegården, gjennom en koselig skogstrekning og fortsetter bratt opp til tunneltoppen. Vegen går gjennom Østhagan og passerer den Gamle jerngruva. Kulturminneområde. Følger så Østhaganvegen og munner ut på Hadelandsvegen. (Her gikk den over Milsteinjordet og bratt ned mot Hadelandsvegen øst for Kleivenga.) Vi må følge fv16 nordover noen hundre meter. Øst for Kleivenga tar vegen ned til høyre mot Røste. Den er brutt pga ny rv4. I krysset du kommer til ta til venstre og gå opp igjen til Hadelandsvegen og følg den til skilting mot Tveita. Her er vegen svært godt bevart og vatningstroa finnes fortsatt i bakken før Røste.
På strekningen fra Grua til Tveita passeres Milsteinjordet, Merrapina, Rægapå, Gålidt, Sittlidt, Stålidt og Bilidt. Dette beskriver utfordringene og mulighetene på vegen sørover for kjørekaren og hest med lass på veg mot Christiania.

Fra Tveita går vegen videre mot Haakenstad. Et stykke av vegen fra Enga og midtveis til Haakenstad er dyrket opp. Men det er gitt tillatelse til å gå opp jordet. Vi vil gjøre så godt vi kan for at den skal være farbar.
Sykler du? Ta gjerne gutua om Munkerud.
Munkerud var tidligere kirkegods og det lå et kloster her.

4. Haakenstad – Gran grense.
Avstand: 6,7 km
Parkering: Haakenstad og langs Ensrudvegen sør for Berg. Privat parkering.

Denne strekningen går gjennom gammelt kulturlandskap med mye historie langt tilbake i tid og hvor mange fine partier er bevart.
Haakenstad skysstasjon nevnes første gang på 900 tallet og helt frem til ca. 1920. På slutten av 900 tallet fòr Olav den Hellige over Haakenstad og ble oppmerksom på høyden ved Lunder gårdene og lot Lunner kirke bygges der som en av Norges eldste.
Vegen er skiltet ved Nordre Fegate og mot Solbjør hvor vegen er godt bevart. I krysset Haakenstadlinna/Nordre Fegate er det to større gravhauger på østsiden av vegen. Solbjør hadde i 1716 besøk av en tropp som Karl Xll sendte over Hadeland som avledningsmanøver. Troppen tømte gården for mat og for ikke pent frem. Vegen går videre nordover mot Hovland, hvor det tidlig har stått et gudehov, for så å ta av på Østengstubben mot Elgsjøen. Den krysser Oppdalslinna og går rett opp havna mot Huser. Rasteplass på toppen av bakken med fin utsikt mot Roa. Følger så vegen mot Heierkrysset, over Blistentoppen, ned til Ulsrud og vider mot grensa til Gran. Gamle veger gikk som oftest rett gjennom gårdstunet, så også på Huser, Løken og Bakken.

Lunner Historielag avslutter merkingen på grensa, men det er enkelt å ta seg frem videre mot Flågen og Gran hvor det er mulig å ta buss eller tog tilbake.

Skrevet av Lunner historielag.

Den Bergenske Kongevei er den eldste vegleia som går gjennom bygda og krysser Lunner kommune fra sør til nord. Den var ikke bare vegen fra Christiania til Hadeland, men gikk videre til Valdres og Bergens Stift. Vegen er nøyaktig beskrevet i biskop Jens Nilssøn’s reisedagbok fra 1594, da han er på bispevisitas til bl.a. Hadeland. I 1647 ble den etablert som postvei av Hannibal Sehestedt, stadtholder i Norge og Kristian 4. svigersønn. Det vanlige transportmiddelet var til fots eller hest. Senere da hest og kjerre ble tatt bruk ble det krav om skysstasjoner der både hest og personer kunne ta pauser, få en matbit eller overnatting.
Kongevegen er merket gjennom store deler av Oppland fylke.

Kongevegen er til dels bevart gjennom Lunner kommune og går i idyllisk landskap langs vann, gjennom skog og kulturlandskap. Lengst sør i kommunen er Kongevegen bevart som korte etapper, på andre strekninger er vegen mye benyttet til tur og trening, mens den flere steder benyttes daglig som adkomst til gård og grend. Dessverre er den oppdyrket et par steder, men grunneierne har gitt tillatelse til at turgåere kan gå gjennom åker/eng.

Kongevegen er merket på hele strekningen med offisielt piktogram «Karjol med kongekrone» og retningsskilt. Infotavler er satt opp på Stryken, Harestua, Grua sør (REMA), Grua sentrum, Haakenstad og Heier krysset.
Du kan nyte medbrakt niste på koselig benker langs hele strekningen.

Nord for grensen til Gran gikk «Kongevegen» nordvestover gjennom Dynnamarka og fulgte høydedraget på østsiden ved Dynnagårdene. Nede i dalbunnen krysset Kongevegen Viggadalen over til Bjørge på vestsiden. På Øvre Bjørge har det ligget en middelalderkirke, og en gammel kirkeveg har gått over jordvegen på Nedre/Nigarn Bjørge og opp til kirkestedet på Midt Bjørge. Dynnasteinen, som har stått på en gravhaug på gården Nordre Dynna i Gran, kan her knyttes til en bru på en vei som allerede fantes for nesten 1000 år siden, her bandt den østsiden og vestsiden av Viggadalen sammen. Steinens ene smalside har 71 runer som er tolket slik:
«Gunnvor gjorde en bro, Tydriks datter, efter Astrid, sin datter. Hun var den hendigste mø på Hadeland»
Fra Bjørge går vegen bratt ned bak våningshuset på Nordre Bjørge, (ved husmannsplassen Bjørgeengen tar en sideveg av ned til Hvalskvern) her svinger vegen til venstre og går opp til Koller. Fra Koller går Kjørkevegen videre til Granavollen. (Ryddet og merket av Turistforeningen)

Irene Thoresen
Irene Thoresen
Irene Thoresen

Likte du Den Bergenske kongeveg gjennom Lunner kommune? Finn opplevelser i nærheten.

Skjervumsrunden

1 - 1.5 t

4 km

Skjervumsmoen

0.5 - 1 t

2.2 km

Skjervumsmoen - Horgen

1.5 - 2 t

3.8 km

Skjervum - Prestmarken - Morstad

2 - 2.5 t

7.1 km