Kvikne Kirke Kulturminner

Essential info

• January – December

About Kvikne Kirke

Dersom du er interessert i å se en av landets fineste altertavler, og ei kirke med rik innvendig dekor, må du ta turen innom Kvikne kirke, som er ei korskirke i tømmer.

Kvikne Kirke er åpen for omvisning i juli. Omvisninger for grupper ellers i året.

Kvikne kirke fra 1654 er en laftet tømmerkirke med utvendig tjærebredd stående panel. Tidligere sto det en stavkirke her, men da det ble anlagt kobberverk på stedet i 1632, ble den gamle kirken etter hvert for liten og ble erstattet av en ny og større kirke. Oppsynsmann ved kobberverket, Knud Mortensen, var byggmester.

Kvikne kirke er en korskirke med korte tverrarmer og takrytter over midten. På 1700-tallet ble det bygd sakristi bak koret mot øst og våpenhus mot vest. Kirken er uvanlig godt bevart og forholdsvis uendret både utvendig og innvendig. Det er stort sett bare sakristiet og våpenhuset som er tilført etter at kirken ble bygget, og i interiøret er det meste autentisk, bortsett fra rankedekoren på tømmerveggene som er malt på 1730-tallet.

Altertavlen i tre etasjer fra 1663 har et tradisjonelt bildeprogram med Nattverden nederst, Korsfestelsen i midten og en skulptur av Kristus øverst. Prekestolen er mangekantet og rikt utskåret. Både den og flere av de dekorerte benkene er antagelig fra byggetiden, laget av Jørgen Snedker og med skårne dekorasjoner av Johan Bilthugger.
Korskirken fra 1652 er en av de få (om ikke den eneste gjenværende) fra sin epoken, som er så godt bevart i sin helhet. Kirken er kjent for sine utskjæringer og sin rike rosemalingsdekor.
Prekestolen med "himling" er utført av Jørgen Snekker, i likhet med korskranken og i alle fall de forreste kirkestolene (participantenes). Han er nok også mester for treskurden med statuer, relieffer og englehoder som smykker disse stolene.
Altertavla er udatert og usignert, men antas å være utført i Trondheim, sannsynligvis av den tidens fremste mester, Johan Bildsnider omkring 1654. Det store alterbildet av nattverden må vi kunne anta er malt av hans samtidige, Johan Kontrafeier, som han samarbeidet med flere ganger. Også resten av dens malermessige utsmykning må man kunne anta at Kontrafeier har stått for. Altertavla er en av våre fineste renessansetavler.
Alterbordet er helt dekket med et rødt antependium, gitt av Peder Rambech og hustru Karen G. Lossuis på Vollan, med monogram og datering årstallet 1711 brodert.
Dåpsfatet av drevet messing, med bilde av Adam og Eva ved kunnskapens tre, var en gave fra Ebbe Pedersen i 1652. Han kom til Kvikne fra Røros Kobberverk. Det var dette dåpsfatet Bjørnstjerne Bjørnson ville kjøpe som et minne om sin dåp på Kvikne, men som Caroline fikk avverget med kommentaren om at "det vel var flere gode folk som var døpt i det fat. "
Messehagelen fra 1663 er i rød fløyel, og befinner seg på samme måte som den gamle "skreftestolen" fra samme tid, i sakristiet. I denne stolen satt presten og tok i mot sine sognebarns bekjennelser. Det sies at da gapestokken ble forbudt, ble skriftestolen plassert midt i kirken, og der måtte "synderen" sitte under gudstjenesten.
Kirken er en typisk "påskekirke" med motiver fra lidelseshistorien både i alterbilde og på gallerifront. Krusifikset er også sentralt plassert over korporten.
Utvendig har kirka stående bordkledning som er festet med trenagler. Kraftige vindskier og vannbord avslutter takflatene som er kledd med solid trespon. På gaveltoppene står høye smijernskors med gylden kule og gyldne faner.
Kildene opplyser at det i 1841 var det en større reparasjon av tårnet, som da ble kledt med tjærepapp, men av fotografisk materiale fra rundt 1900 ser tårnet ut til å ha en annen kledning, uvisst hvilken. Sinkkledningen kom i 1929, og samme året ble kirkegulvet tatt opp og åsverket under utbedret og forsterket. De gamle gulvbordene ble deretter lagt på plass igjen.
I 1871 hadde presten kommet med det noe merkelig forslag å fjerne kordørene og søylene mellom kor og midtskip, og da ingen gikk i mot ble dører og søyler flyttet opp på loftet! 10 år senere gikk stoldørene samme veg. Ved restaureringen i 1929 ble alt dette satt i stand som det var før, og heldigvis var ingenting blitt skadet under lagringen.
På samme tid laget smeden Iver Mæle etter tegning av arkitekt Jürgensen, kirkeporten som i dag står nord for minnelunden. Dette arbeidet var så vel utført at porten fra faghold senere ble datert til å være fra 1600-tallet!