Finnkoihaugan i Hessdalen

Vandring 2 - 4 t 5.8 km

Forollhogna nasjonalpark har helt fram til starten av 1900-tallet vært tradisjonelle samiske bruksområder.

Finnkoihaugan ligger en knapp kilometer nordvest for Dalbusjøen i Os kommune, ved grensa mellom Sør-Trøndelag og Hedmark fylke. I 1811 skjedde det i dette området en tragisk hendelse, da samer som oppholdt seg her ble frastjålet en reinflokk av 40-50 bønder fra Os og Dalsbygda. 392 reinsdyr ble nedslaktet og på bakgrunn av dette og en rekke tragiske hendelser som fulgte i kjølvannet, gikk den samiske sijte som eide reinflokken under. Det finnes flere samiske kulturminner i området, både fra tiden før og etter tragedien i 1811.

Finnkoihaugan er i Statens Kartverk feilplassert på kartet. Omlag 250 meter nordøst fra nordenden av Dalbusjøen ligger det en stor morenerygg. På kart er denne kalt Finnkoihaugen, men den "egentlige" Finnkoihaugan ligger 400 meter nordvest for denne haugen.

Rundt Finnkoihaugan er det gode beiteområder. Fisk i nærliggende fjellvann samt bjørkeskog, gjorde sitt til at dette stedet lå bra til for reindrift med helårs beiter, og det var kontinuerlig samisk bosetting i området gjennom hele 1800- og på starten av 1900-tallet. Muntlige kilder beretter at det rundt 1890 var Nils Bull og hans familie som oppholdt seg rundt Finnkoihaugan med cirka 700-800 rein. 200 av disse hørte visstnok til andre samer og fastboende i Holtålen kommune. Fra cirka 1900 var det både Ole Sebril og Martin Jonasen med familier som holdt til i området.

Turen er planlagt med parkering (start og slutt) ved Elgsjømoen, innerst i Hessdalen i Holtålen kommune. Ved Elgsjømoen er det i sommerhalvåret servering av setermat. Turen tar cirka 1/5-2 timer hver vei i ganske lett og fint terreng. Vær oppmerksom på at elva Forda må krysses. Elva er ved stor vannføring enklere å krysse nærmere utløpet av Dalbusjøen enn det GPS-tracken tilsier, men dette gir en lengre tur. Via denne turen kan du få se flere forskjellige samiske kulturminner, blant annet gammetufter, kaldkilder, beingjemme og steinsettinger. I nærheten av boplasser og der det har vært intensiv beiting, blir det spesielt frodig grasvegetasjon og næringsrikt jordsmonn/kulturlag. I slike områder finnes ofte bjørkekranser (se bilde), noe som ofte er en indikator ved samiske boplasser og/eller samlingsplasser for rein.

Tradisjonelle samiske næringsformer og levesett har i liten grad ført til inngrep og endringer i landskapet. Samene har levd i pakt med- og med respekt for naturen. Den samiske kulturen har alltid vært nært knyttet til naturen. Samene har brukt naturens egne materialer som brytes raskt ned og går tilbake til naturen. Spor etter samisk tilstedeværelse kan derfor være vanskelig å oppdage med et utrent blikk. Mange samiske kulturminner er også beskjedne og lite iøynefallende, og det kreves gjerne forkunnskaper for å vite hva man skal se etter.

En vandring blant samiske kulturminner bør gjøres med respekt for det levesettet som en gang eksisterte her.

Alle samiske kulturminner i området rundt Finnkoihaugen er fredet etter Kulturminnelovens § 4. Det er ikke tillatt å røre/gjøre inngrep i kulturminnene. Alle automatisk freda kulturminner har i tillegg en sikringssone på 5 meter fra dets synlige ytterkant.

For mer informasjon om samisk tilstedeværelse i Forollhogna anbefales følgende litteratur:
- Amund H. Steinbakken: Registrering av samiske kulturminner i Forollhogna Nasjonalpark i 2009 og 2010.
- Karl H. Brox, Per Jordhøy og Jon J. Meli: Opplev Forollhogna. 2006.
- Friluftsforlaget 2006, N.P. Vigerstøl og J.C. Frøstrup: Forolhogna, historie - natur - kultur.

Amund H. Steinbakken
Amund H. Steinbakken
Thomas Ole Andersen
Thomas Ole Andersen

På veien

Steinsetting 1 ved Finnkoihaugan

Gåetiesijjie/Gammetuft 2 ved Finnkoihaugan

Steinsetting 2 ved Finnkoihaugan

Måaroevåarhkoe ved Finnkoihaugan